Spiseforstyrrelse er en fellesbetegnelse på ulike psykiske lidelser relatert til kosthold. De mest kjente er anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Felles for alle lidelsene er at personen som opplever dem har et forvridd bilde av egen kropp og ofte en subjektiv følelse av fedme.
Forskning viser at spiseforstyrrelser er mer eller mindre bevisste hendelser man bruker for å undergrave andre følelser man ikke klarer å kontrollere eller sliter med å godta. Mange pasienter har også forklart at spiseforstyrrelser ga dem en følelse av selvkontroll.
Spiseforstyrrelser er ikke noe nymoderne lidelse, spiseforstyrrelser har eksistert i mange hundre år. Dog den type spiseforstyrrelser man ser i dag relateres ofte til selvbildet og følelsen av å aldri være pen nok eller tynn nok.
De aller fleste mennesker i dag, og da spesielt de yngre, går gjennom perioder der man ikke er fornøyd med egen kropp og utseende. De fleste lærer seg å leve med den kroppen de har, mens andre går på dietter og trener flere ganger i uken. De som sliter med spiseforstyrrelser gjør nøyaktig det samme. Forskjellen er bare at de klarer ikke stoppe, misnøyen de føler med egen kropp blir altoppslukende og all fokus blir på mat og kalorier. Hverdagen overskygges av tanker og følelser knyttet til mat, kropp og utseende. Mens vi i andre enden finner man dem som sliter med overspisning. Ved overspising er depresjon ofte involvert i tillegg.
Spiseforstyrrelser kan ramme begge kjønn og alle aldre, men det er kvinner mellom 12 og 35 år som utgjør majoriteten. I Norge i dag er det ca. 2.700 som lider av anoreksi, 18.400 lider av bulimi og 27.500 sliter med overspising.
Vi vet mye om hva som forårsaker spiseforstyrrelser i dag og det finnes en rekke støttegrupper og behandlingstilbud. De vanligste behandlingen er psykoterapi, ernæringsveiledning, fysioterapi, medisinering, støttegrupper og selvhjelp.
Psykoterapi foregår gjerne over mange år og anbefales oftest til de som har slitt med spiseforstyrrelse over en lengre periode. Ernæringsveiledning er ofte første steg på behandlingsstigen. Kunnskap rundt kosthold er noe alle som sliter med spiseforstyrrelser må ta til seg. Uten denne basiskunnskapen blir behandlingen mye vanskeligere.
Medisinering i behandlingen av spiseforstyrrelse er ikke uvanlig. Dog er det som oftest dem som lider av overspising som finner hjelp i medisinering. Skal man overvinne lidelsen må man først overvinne depresjonen.
I mer ekstreme tilfeller må personer som lider av spiseforstyrrelse legges inn på sykehus for behandling. Dette skjer dog bare i de tilfeller hvor vedkommende har sluttet å ta til seg næring over en lengre periode.
Støttegrupper er ofte hvor de som lider av spiseforstyrrelse først finner hjelp. Det å innrømme ovenfor seg selv, og sine pårørende, at man lider av spiseforstyrrelse, er ikke enkelt. Ofte kan en støttegruppe med likesinnede være beste løsning. Det finnes en rekke rapporter som viser til personer som ved utelukkende hjelp fra støttegrupper har jobbet seg frisk. Mange leger og psykologer hevder også at nettopp selvhjelp og støttegrupper er beste løsning, da det gir personen som sliter med spiseforstyrrelse en enorm følelse av selvkontroll.
Er du bekymret for at noen du kjenner, har eller er på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse, er det enkelte ting du bør være oppmerksom på. Vekttap eller store vektsvingninger over korte tidsperiode. Personen virker unaturlig opptatt av egen vekt og utseende. Stress og eller skyldfølelse etter å spist. Personen hopper over mindre måltid for så å spise unormalt mye 1-2 ganger daglig. Forakt for egen kropp. Økt mengde trening som sammenfaller med kraftig reduksjon av matinntak og plutselige humørsvingninger er de vanligste symptomene.
Hver for seg stort sett ikke grunnlag for bekymring, men om personen viser flere av de nevnte egenskapene, bør man vurdere en samtale med dem.