Bipolar lidelse, eller manisk-depressiv lidelse som det også er kjent som, er en diagnose innen psykiatrien som beskriver periodiske lidelser preget av unormalt høyt energinivå, høyt stemningsleie eller depresjon. Personer som sliter med maniske perioder i livet sitt, opplever ofte at de sammenfaller med depressive perioder. Ofte er det vanskelig å skille mellom de to og periodene kan variere i lengde avhengig av person og alvorlighet. Manisk-depressive lidelser kan forekomme i meget milde tilfeller og forbigå meget raskt. Episoder som dette er kjent som rapid cycling. Andre opplever maniske perioder så traumatiske at de kan lede til vrangforestillinger og hallusinasjoner. Lidelsen deles inn i to typer, Bipolar 1 og Bipolar 2, utfra hvor alvorlig de maniske eller depressive periodene en person opplever de.
Bipolar lidelse er en vanskelig lidelse å diagnosere, og en vet av en rekke tilfeller hvor personer ikke får riktig diagnose før godt inn i voksen alder. De første symptomene på at en person er bipolar kan man se i slutte av tenårene eller i ung voksen alder. Diagnoser blir oftest stilt på grunnlag av hendelser pasienten selv melder om eller adferdsproblemer som gjør de pårørende bekymret. Det finnes ikke noen medisinsk test for å diagnosere bipolar i dag. Det er derfor ekstremt viktig at pasienten selv, og de pårørende, er 100% ærlig med lege og helsepersonell.
Når en bipolar person opplever lengre perioder med plager, øker sannsynligheten for selvmord betraktelig, spesielt under depressive perioder. Det anbefales derfor at personer med diagnosen ikke bor alene. De trenger på ingen måte døgnovervåkning, men de bør ha personer i nærheten som er oppmerksomme på diagnosen og som kan bedømme om personen er inne i en vanskelig periode.
I mange tilfeller er bipolar lidelse assosiert med ubehag, forstyrret adferd og høy risiko for selvmord eller selvskading, men det er ikke alltid tilfelle. Det er mange dokumenterte hendelser der personer med både høy kreativitet, IQ og kunstneriske evner har vist seg å være bipolar.
Mange vil argumentere for at bipolar lidelser grunner i en genetisk feil. Forskere har i en årrekke prøvd å finne en genetisk faktor som kan forklare bipolar lidelse, men så langt har ingen klart å peke ut spesielle genetiske særtrekk i noen forskningsrapport. Man har i sin søken etter et svar også sett på miljømessige faktorer, men man har ikke lyktes med å finne årsaken til lidelsen der heller.
Bipolar er en lidelse som kan være utfordrende å behandle. Da forskere ennå ikke har klart å finne en årsak til lidelsen, må pasienter ofte prøve ut en rekke behandlinger før man finner en som passer. De mest suksessfulle behandlingene i dag er ulike medikamenter og psykoterapi. I alvorlige tilfeller hvor man ser at det er fare for pasienten selv og andre, er tvangsinnleggelse eneste utvei. Dog brukes dette sjelden, det er kun i ekstreme tilfeller der pasienten er inne i spesielt maniske periode med alvorlig depressjon.
Grunnet begrenset kunnskap rundt lidelsen, sliter dessverre mange bipolare i dag med det ekstra presset av sosialt stigma. Fordommer mot mennesker som lider av bipolar lidelser kan i tilfeller gjøre situasjonen deres ekstremt vanskeligere og behandlingen oppleves å ha liten effekt.
Mange pasienter risikerer i dag å bli gitt feil diagnose fordi bipolar lidelser deler en rekke likhetstrekk med en annen mental lidelse; schizofreni. Schizofreni er i de fleste tilfeller en langt mer alvorlig lidelse enn bipolar, og feil behandling kan i verste tilfelle forårsake uopprettelig skade. For å unngå feil diagnose er det ekstremt viktig at pasientens pårørende tar en aktiv del i diagnoseringen. En pårørende kan ofte bedre sette ord på pasientens oppførsel og humør enn de klarer selv.